Lindøy ligger i Byfjorden, et par km nordøst fra Stavanger sentrum, mellom Vassøy og Hellesøy. Øya er småkupert og skogbevokst. Turmulighetene er gode, og har en 3 km sti som går gjennom lauvskog, granskog og åpne kulturlandskap. I Sørvik er et stort gjestebrygge (+ båtfester) med bl.a. toaletter, grillplass, badestiger og naturlekeplass.
Lindøy har i mange år blitt brukt som barneverninstitusjon, hvor barn og unge har bodd samt gått på skole. Bakgrunnen for institusjonen var da presten og politikeren Lars Oftedal (også grunnlegger av Stavanger Aftenblad) kjøpte den 280 dekar store øya i 1887. Året etter åpnet det såkalte ”Redningshjem og Oppdrageranstalt” som var knyttet til Waisenhuset i Stavanger og ble skolehjem for gutter.
I 1900 ble øya kjøpt av kommunen, og det ble etter hvert opprettet to institusjoner, en nord på øya (Håpet) og en sør (Tvangen). Disse virksomhetene eksisterte sammen til ”Tvangen” brant ned i 1946 og ble aldri bygd opp igjen.
I tidsrommet 1952 fram til 1992 ble skolehjemmet kalt for ”spesialskole”, men i 1992 ble navnet endret til Lindøysenteret, hvor det også ble åpnet for jenter. Siden 1995 har Lindøy, i regi av Møllehagen skolesenter vært en ren barneverninstitusjon.
I dag er Lindøysenteret en omsorgsinstitusjon hvor Bufetat (den statlige delen av barnevernet) står for driften.
Hvem var disse Lindøyguttene?
Guttene skulle i utg.punktet være mellom 10 og 16 år, men det var ikke uvanlig at gutter helt ned i 7-8 årsalderen ble sendt til Lindøy. Grunnen kunne være at guttene ikke passet inn i skoleskolesystemet, gjerne i sammenheng med fattigdom eller omsorgssvikt i hjemmet.
