Historien
På Hundvåg har det så langt tilbake som for 9500 år siden bodd mennesker.
At disse menneskene også har dyrket jorden, høstet på land og i vann, og hatt buskap er godt kjent.
Her er det funnet spor etter bla dyrket korn så langt tilbake som 4200 år.
Dette er det eldste kjente funn på gårdsdrift i Norge.
I nyere kjent tid besto Hundvåg først av gårdene Austbø, Husebø, Lunde og Skeie.
Senere splittes disse opp i mindre gårder innenfor områdene med samme navn.
Austbø-garden ble fordelt mellom tre brødre: Jonas, Børe og Erik Eriksen. Jonas, som er den eldste og har odelsrett, overtar hovedgården. Børe overtar det som ble kalt Børe-parten og Erik det som ble kalt Erik-parten
Som vanlig var, på gården, måtte barna tidlig delta i arbeidet.
Barn ble satt til arbeid på steder som lå nærmest heimen.
Enten det var å så, plante og luke i kjøkkenhagen eller å mate høner eller småfe, fikk man tidlig
oppgaver og ansvar. Vokste man opp på en gård fikk man også gjerne ansvar for en liten kylling eller et lite kje som trengte trygghet, varme og mat.
Etter hvert som barna ble større fikk de mer ansvar og tyngre arbeidsoppgaver, lengre vekk fra heimen. Man måtte hjelpe til med å rydde jordene, samle i skog og på strand, lø gjerder av stein og hugge ved. Barna måtte lære å klare seg av det naturen på Hundvåg kunne gi – og man måtte lære hvordan man kunne få nok å spise, fra jorda eller fra havet.
For å gjøre gårdene sine mer fruktbare dro bøndene på Hundvåg blant annet til Bergen, i Skid trafikk for å hente do-avfall fra husholdningene der. Skiden ble fraktet med seilbåt, i tønner til kaien på Hunstein. Så ble skiden etter hvert fraktet med hest og kjerre og spredt på jordene som gjødsel.
Skidtønneveien var navnet på stien som gikk fra kaien på Hunstein og opp til de forskjellige gårdene
Å være bonde på Hundvåg var utfordrende. Man måtte tidlig forstå dette med å bruke og gjenbruke naturen. Man gjødslet områdene rundt slik at det kunne bli både større avling og god skog. Området som vokste til med trær fikk stå i fred, for her skulle det bli skog. Skrinnere (magrere) områder med mye markblomster fikk vokse fritt – her skulle buskap og menneske høste både med munn og øyne. Man var nøye på at enkelte områder skulle få utvikle seg – uten for mye innblanding og man var opptatt av nytenking og innovasjon.
Bøndene måtte også kunne gjøre seg bruk av diverse fartøy for å komme seg rundt, for å gjøre gården drivverdig og fruktbar. Havet var en viktig kilde til mat, næring og gjødsel
Børesvingen Barnehage ligger i dag i svingen, langs Hundvåg Ring – i området som er navngitt med Børe navnet. Det er i nærheten av Børe stykket, men ligger faktisk på Erik parten.
Det tidligere skrinne området på høyden mot sjøen, nå Kallagbakken, var stedet der kalvene ble sluppet på beite. Kallag skal egentlig uttales kallhag, og betyr kalvehagen.
I nærheten av Børestykket, i svingen, tett på kalvehagen – var det derfor naturlig å anlegge en barnehage og gi den navnet Børesvingen barnehage.
Barnehagen ligger sydøstvendt til, i le, og med mye sol og varme – inne og ute.
Tusen takk
En stor takk rettes til Johan Østbø for hans bidrag til historien til Børesvingen barnehage.
Johan har også bidratt sterkt til historiene som hører til våre tursteder.